En smule stolt

Hei igjen!
Nå er jeg en smule stolt av meg selv! : ) Jeg klarte å gjennomføre MR av hodet mitt, selvom jeg har klaustrofobi! : )
Det var ikke fullt så ille, som jeg hadde ventet meg. Når jeg ble ropt opp, og jeg gikk inn i rommet der hvor MR maskinen var, trodde jeg knæra mine skulle gi etter. Dem føltes som gelé ! Da tenkte jeg at det hadde vært rimelig flaut. Jeg fikk på meg hørselværn, med radio i, siden maskinen bråkte fælt, men man hørte jo ikke radioen, for lyden var veeeldig lav, og bråket rundt høyt. Fikk også en slags "ballong" i hånda, som jeg kunne klemme i hvis det var noe galt, og dem skulle stoppe maskinen. Jeg klarte å la være å trykke på den :-)
Også til slutt satte han noe greier over hodet mitt, klarer ikke å forklare den. Så ble jeg kjørt opp, og jeg var redd hodet mitt kom til å krasje, for det var HØYT opp. Men, det gikk greit det også : ) Og inn i maskinen ble jeg kjørt, halve kroppen. Maskinen bråket, den buldret, smalt og tikket. En blanding av bergogdalbane (når den drar deg oppover) og ett romskip! Legen min hadde sagt undersøkelsen ville ta en halvtime, og jeg tenkte at det ville bli et helvette å ligge rolig i en halv time, samtidig som man var livredd. Men, heldighvis tok dette bare ti minutter : ) Og det var lenge nok å ligge stiv som en stokk. Jeg fokuserte tankene mine på koselige ting, som ferien med gutten min, og at jeg skulle få være med han i kveld, når dette var ferdig : ) Og da gikk det bra, og jeg er stolt av meg selv som klarte dette! : ) Jeg har gjort noe stort, føler jeg! : ) Andre tenker sikkert at dette ikke er ille, men har du angst for små rom, så er MR maskinen ett sant mareritt!